Om Charmis.no

Eventyret Charmis

Om du har fulgt oss på Facebook en stund har du kanskje lest historien vår, ført i pennen av Stella og utformet som en føljetong. Den ble postet før vi åpnet Charmis.no. Om du ikke har fått den med deg ennå, og du vil lese den, får du den servert her:

Hvordan finner to damer som ikke har kjent hverandre særlig lenge ut at de skal starte garnbutikk sammen? Hvordan begynner man prosessen med å finne garn til den nye butikken? Dette og mer til vil du få vite i denne føljetongen om Charmis og damene bak.

Vi er Synne og Stella og sammen starter vi opp Charmis.no veldig snart! Her er et bilde av oss fra Skottlandsturen vår tidligere i år, jeg (Stella) til venstre og Synne til høyre. Her er vi midt i en samtale om alle de elleville planene våre, og jeg tror du kan se på oss at vi mildt sagt har stjerner i øya og er superentusiastiske.

Det første møtet
Det er 1. desember 2016 og jeg satt ytterst til venstre på en benkerad sånn halvveis bak i rommet. Jeg hadde meldt meg på en heldags workshop sammen med en gjeng andre gründere og jeg kjente ingen fra før av. Det gjorde ikke noe, det var mye å lære og massevis av hyggelige damer (og noen få menn) der.

I en pause kom en dame bort til meg og spurte forsiktig om det var jeg som var Stella Charming. Jepp, jeg er!

Hun presenterte seg som Synne og sa at hun hadde fulgt meg og designet mitt en stund. Og at hun digget det! Jeg ble selvsagt kjempeglad! Hvis du ikke har opplevd det selv kan jeg røpe at det å få den slags tilbakemeldinger på det du har skapt er helt vidunderlig! (Og dersom du aldri har hørt om Stella Charming før er det helt greit. Er du nysgjerrig kan du bli kjent med meg på stellacharming.no.)

Jeg kjente at jeg umiddelbart likte Synne. Ikke bare fordi hun digger det jeg lager (hehe), men begge hadde troppet opp i kjoler fra favorittbutikken Manillusion og hun har et varmt og fint vesen. En herlig dame!

Den dagen ble vi Facebookvenner, men jeg tror ikke noen av oss kunne ha forestilt oss hvilke eventyr som lå foran oss.

 

Accountability partners
Det er 2. april 2017 og Synne og jeg deltar på nok en gründerworkshop i Oslo. Synne har en nettbutikk som hun driver sammen med ei venninne og jeg har Stella Charming-businessen min.

Dette var en veldig spesiell dag for meg. Ei god venninne av meg forlot verden tidlig denne morgenen etter å ha kjempet mot kreft. Hun var så syk at jeg var forberedt, men det var naturlig nok veldig vondt likevel. Når jeg traff Synne utenfor Litteraturhuset denne morgenen var det første jeg gjorde å fortelle henne alt sammen og be om en klem. Det fikk jeg. En lang og god klem.

Denne dagen bestemte Synne og jeg oss for å bli accountability partners! Det vil si at vi skulle holde hverandres businesser i øra. Det er nemlig utrolig lurt å ha en som holder deg i øra når du driver for deg selv. En som forventer at du gjør det du har forpliktet deg til. En som pusher når du blir lat og heier uhemmet når du når målene du har satt deg.

Denne dagen mistet jeg ei venninne, men jeg fikk også en ny. Og nå kan vi ane konturene av nye eventyr langt der framme i horisonten.

 

Et uventet spørsmål.
Det er høsten 2017. Synne og jeg har vært accountability partnere i et halvt års tid. I den perioden har vi hatt ukentlige zoom-møter fra hver vår kant av landet, hun fra vestlandet og jeg fra Oslo. Møtene har hatt en litt annen karakter enn jeg hadde hatt med tidligere accountability partnere. Det ble fort klart at Synne og jeg kommer godt overens. Meget godt overens.

Samtalene våre har slett ikke vært korte 20-minuttere hvor vi har vært rett på sak med business og så ferdig. Det er sånn vi har lært av vår businesscoach at samtalene mellom accountabilitypartnere bør være. Når vi først setter i gang, går skravla og noen av samtalene våre varer i to-tre timer! Og vi skravler om alt mellom himmel og jord.

I løpet av dette halvåret har vi oppdaget at vi har utrolig mye til felles, selv om vi er vilt ulike som personer. Skravla går alltid lett og vi har alltid mye å skravle om. Vi har det gøy og disse samtalene blir noe jeg gleder meg til hver gang. Plutselig. Helt ut av det blå. Eller ut av det regntunge grå denne høstdagen, kommer spørsmålet fra Synne.
– Skal vi starte med garn sammen?

Jeg sa ikke ja. Jeg sa ikke nei heller. Jeg sa jeg måtte tenke på det. Jeg tror jeg mumlet noen ord om at jeg kanskje, muligens og helt uten å forplikte meg var åpen for å tenke på det. Det var altså ikke noen stormende entusiasme fra min side den dagen. Det kommer først bittelitt seinere.

 

Jeg tenker på det
Synne har spurt meg om vi skal starte med garn sammen og jeg tenker og tenker. Kjenner på motstand og en gryende følelse av at dette kunne ha vært kult. Jeg har samarbeidet med andre før, uten særlig hell. En gang kunne det ha ødelagt et vennskap jeg satt stor pris på. Jeg kjenner at jeg har blitt så glad i Synne at jeg heller vil ha henne som venninne enn å risikere å ødelegge det vi har.

Hvis du lurer på hvorfor det kunne ødelegge, så er det å gå gjennom vanskelige ting som businesspartnere og venninner omtrent som når det er vanskelig i et ekteskap. Au!

Jeg føler og kjenner og tenker og reflekterer. Jeg kjenner på de dårlige erfaringene. Jeg kjenner på mitt eget ego som liker å bestemme alt selv og som hater kompromisser (hey, jeg er ingen enkel person og definitivt ingen engel). Jeg oppdager til min store overraskelse at jeg har dagdrømt om å starte med garn. Det er en drøm så hemmelig at jeg ikke engang har innrømmet den for meg selv!

Jeg bestemmer meg for å være åpen med Synne om alle tankene og følelsene mine rundt det hele. Jeg tenker som så at både det nye vennskapet vårt og en potensiell businesspartner må tåle åpenhet om både motstandsfølelser og drømmer.

Synne tar det hele med knusende ro. Og full forståelse. Hun har jo sine erfaringer hun også, og selv om hun nå begynner å bli bedre kjent med meg vil hun gå inn i et garnsamarbeid med meg. Fabelaktig!

Vi kommer fram til at det er JA til felles garnbusiness, men at vi har god tid til å finne garn, samarbeidsform, navn og alt annet som må på plass. Hurra!

 

Vi legger gøyale planer
Etter hvert som høsten blir til vinter fortsetter Synne og jeg å snakke garn og business. Vi kjenner begge mer og mer på både lyst, glede, entusiasme og stor tro på garnbusinessen vi skal starte en gang i tida.

Vi har foreløpig ingen konkrete planer. Alt er på idénivå. En gang i tida. Når det passer seg sånn. Når vi finner et garn vi faller for. Vi har god tid.

En dag vi sitter og zoomer (zoom er litt som skype, bare bedre) med hver vår kaffekopp og den vanlige munndiareen finner vi ut at vi skal dra til Edinburgh Yarn Festival sammen. Selv om vi har skravla mye sammen har vi ikke kjent hverandre lenge. Vi finner ut at å dra på tur sammen for å se hvordan vi funker under potensielt reisepress er lurt. Garnfestivalen er det perfekte alibi for å henge sammen og leke med garn samtidig.

Den O store testen
Det er mars 2018 og det er Edinburgh Yarn Festival. Synne og jeg skal teste oss ved å reise på tur sammen. Kommer vi til å ha det hyggelig i hverandres selskap i 5 dager i strekk? Faller vi for det samme garnet på festivalen? Hva skjer når regnet pisker og blodsukkeret faller?

Vel, for det første er det snøstorm i Edinburgh de dagene vi er der. Bikkjekaldt. Iskalde sidelengs vinder fulle av stikkende små pilspisser. Å stå 40 minutter i kø for å få komme inn og leke med garn i sånne forhold kunne ha vært full av surmuling. Vi klarte å skravle som to fosser med klaprende tenner hele tida. Ikkeno stress (bare innmari kaldt)!

Synne kjenner byen godt og viste meg rundt. For en vakker og stemningsfull by! Jeg kunne ha flytta til Edinburgh på dagen. Jeg falt pladask for den byen!

For å gjøre historien om 5 herlige dager kort: Ingen glefset til hverandre når blodsukkeret falt. Vi ble ikke lei av trynene til hverandre. Vi gikk ikke tom for ting å snakke om. Vi var ikke uenige om noen ting. Vi hadde det kjempefint sammen. Vi inspirerte hverandre. Vi planla konkret og drømte stort. Det var rett og slett en kjempeherlig tur!

Vi dro hjem fra Edinburgh med SÅ utrolig mye entusiasme og optimisme. Om vi fant noe garn vi falt for? Jepp, det gjorde vi og det skal du få vite mer om seinere.

Fredag den 13. er vår lykkedag!
Jeg må spole litt tilbake før jeg kan fortsette. I februar fikk jeg vite at favorittbutikken hosjette.no skulle legges ned. Det var foreløpig ikke offisielt, men jeg fikk vite det fordi jeg kjenner Jette. Krise! Jeg hadde virkelig lagt min elsk på garnet Myk ull og hadde fått mange designideer til det garnet. Panikken steg. Ikke mer favorittbutikk og ikke mer Myk ull?

Jeg skrev til Jette at dersom hun virkelig skulle gi seg så ville jeg overta Myk ull og kjøpe opp restlageret hennes. Jeg var så ivrig (eventuelt panisk) at jeg ikke engang diskuterte det med Synne. Det var kanskje ikke så lurt, men når jeg fortalte det til Synne ble hun smittet av min entusiasme og plutselig visste vi hva slags garn vi skulle starte opp med!

Vi avtalte med Jette at vi så for oss å starte opp fra høsten av. God tid er en bra ting. God tid til å planlegge og ikke stresse og sånt. Hehehe. Særlig!

Fredag den 13. april 2018 hadde Synne og jeg et nytt zoommøte. Nok en gang falt alt på plass og vi fant ut at det var en perfekt dag å starte AS på! Hvorfor vente? Vi var egentlig klare, så nå ventet vi bare fordi vi hadde sagt at vi skulle vente.

Det var bare én ting som manglet. Vi hadde ikke funnet noe navn til businessen vår. Begge hadde tenkt i ukesvis uten å finne noe passende. I og med at vi akkurat hadde bestemt at vi skulle starte AS-et den dagen måtte vi finne på noe litt kjapt.

Etter kort og intens idémyldring kom vi fram til Charmis. Charmis.no. Det klinger bra! Charmis er noe mer enn et navn, men det skal jeg fortelle mer om siden. Nå var alt på plass; navn, finansiering og produkter å selge. Synne tok på seg jobben med å starte prosessen fordi hun er helt rå på alle sånne praktiske organiseringsting (der jeg er et kreativt surrehue).

Ellevill jubel, sommerfugler i magen og uendelig optimisme! Plutselig skjedde det! Håndfast og konkret. Vi starta AS! Vi bare gjorde det!

Den dagen kom kjæresten hjem fra jobben med en flaske sjampanje til meg og gratulerte med ny garnbusiness!

 

Innspurten
Med et fiks ferdig AS og penger på konto er det bare å sette i gang, er det ikke? Ja og nei. Det er jammen mange detaljer som skal på plass! Nettbutikk må bygges, lager må på plass, varer må kjøpes og kjøpsvilkår skrives. Bare for å nevne noen av de utallige detaljene som må på plass.

Det er nok å gjøre, samtidig som det virker som om alt går i sakte film. Store og små avgjørelser må tas. Hvordan skal banderolene se ut? Hvordan skal nettbutikken se ut? Skal vi ha en logo? Hvordan skal den se ut? (Den har faktisk jeg tegnet!) Når kan Jette sende sitt restlager? Hvor lang tid tar det å få første bestilling fra England?

Vi jobber på, Synne fra vestlandet og jeg fra Oslo. Tommy (kjæresten til Stella) hjelper til med å bygge nettbutikken. Det røsker godt i tålmodigheten til uhelbredelig utålmodige mennesker i en sånn prosess! Men vi kommer i mål til slutt. Faktisk er vi VELDIG nærme nå!

Vi gleder oss så veldig til å kunne dele nyheten den dagen vi åpner!

 

Synne og Stella = Charmis
Nå har jeg tatt deg med på hele historien fra den dagen Synne og jeg møttes for første gang til vi i dag er kun få dager unna å starte opp garnbutikk på nett sammen.

Nå er store pakker med maaange kilo garn på vei fra England. Vi gjør de siste finjusteringene på nettbutikken, legger inn produkter, fotograferer nøster, og gleder oss masse masse til åpningsdagen.

Allerede har dette vært et fantastisk eventyr. Interessen for vår nye nettbutikk er rørende stor. Vi er fulle av sprudlende motivasjon og optimisme og gleder oss til å levere pakker til garnentusiaster over hele landet.

Vi har mange spennende planer for framtida, men akkurat nå er det full konsing på å fylle opp lageret og butikken til åpningen.

Har hosjette.no og Myk ull vært dine favoritter også? Nå som Jette legger ned og vi åpner opp får du snart kjøpt Myk ull under det nye navnet, Mjuk. Det er bare å glede seg!

Det gjør vi!