Det var kanskje tilfeldigheter og litt skjebnen som skulle føre til at jeg fikk en mulighet til å videreføre deres drøm og livsverk. I hvert fall hadde jeg en følelse av at det var nettopp skjebnen som grep inn og vekket meg da jeg ble oppmerksom på at Charmis søkte ny entusiastisk og lidenskapelig eier. Historien er selvsagt lengre, men kortversjonen er at jeg meldte mitt kandidatur og var så heldig å bli vurdert av disse to svært så hyggelige damene. Etter både å ha pratet, mailet og sikkert blitt vurdert opp og ned så grep igjen skjebnen inn, tross litt motgang fra eksternt hold, og historien ville at jeg skulle forsøke å videreføre og utvikle Charmis. I en retning som både ville ivareta de mål og drømmer som forrige eier hadde, men også mine egne ønsker og tanker for neste historie av Charmis.